GANJA
Det latinske navnet på ganja er cannabis.
Jamaicas variant heter cannabis indica og er langt kraftigere enn sin slektning cannabis sativa, som er det norske lovbrytere stifter bekjentskap med.
Gatefolkets uttrykk for cannabis indica i sin mest potente form, og klar til røyking, er kali.
Mitt første møte med the kali fant sted bare et par timer etter at flyet hadde landet i Kingston og jeg var innlosjert hos Mr. Bell. Det ble et pinlig nederlag for Norge. I enkelte situasjoner viser det seg at norsk ungdom slett ikke svarer til omdømmet av stolte vikinger. At de rett og slett er noen sveklinger.
Et amerikansk ektepar og den jamaicanske pusheren Delroy ønsket meg velkommen til pensjonatet ved å by meg av landets fremste turistattraksjon. Jeg lar dagboka berette, så langt det har latt seg gjøre å tyde den:
”Etter tre runder svimte jeg av. Da jeg merket at himmelen nærmet seg faretruende mitt hode, ba jeg de andre om unnskyldning og begynte å bevege meg i sakte kino mot rommet mitt. Heldigvis lå det bare tre meter unna.
Dessverre klarte jeg ikke å finne nøkkelhullet. Jeg visste at det var der. Man er da ikke dum. I det hele tatt var hjernen sprudlende klar som champagne. Men det var noe vanskelig å koordinere den med passende kroppsbevegelser. Altså lette jeg tålmodig etter nøkkelhullet.
Jeg fant situasjonen ustyrtelig morsom, men samtidig litt vanskelig. Satt de andre der borte og fulgte med i mine ukontrollerte bevegelser? Dummet jeg meg ut nå? Leende satte jeg meg ned og tok en hvil, for å samle krefter til et nytt fremstøt mot døra.
Da himmelen trakk seg litt unna, hørte jeg støy. Jeg så opp, og der stod tre steine mennesker over meg og skulle redde livet mitt.
Nå var den gjenstridige døra plutselig åpen, og før jeg fikk forsikret om at alt var i orden, var de tre i full gang med å bære meg inn og i seng.
Jeg takket uopphørlig og varmt og ba intenst om unnskyldning fordi jeg var til bryderi, mens de svevde som engler omkring senga, tok av meg brillene, slukket lyset og gikk ut igjen for å fortsette røykingen.
Jeg var meget takknemlig, for jeg ville hatt store problemer med å utføre alle disse operasjonene på egen hånd. Takket være mine venners omsorg kunne jeg nå ligge og kjenne hvordan det rene nyttårsfyrverkeriet av strålende ideer brøt løs inne i hodet.
Like før jeg svimte lykkelig av, hørte jeg pusheren Delroy berolige amerikanerne: ”She well be fine again tomorrow.”
Jeg kom til at jeg måtte lære dette stoffet bedre å kjenne. Det tok noen dager, for the kali er unektelig av en mer intens karakter enn den tildels dårlige og svært kostbare importvaren som må kjøpes på svartebørs i Norge.
Jamaica hellige gress smakte mildt. Virkningen var som en norsk soloppgang: Langsom. Etter et par-tre timer med svært forskjelligartede, men utelukkende gode stemninger, kom det totale sammenbruddet i bakhodet. Hvis jeg ikke fikk legge meg ned litt da, var alt håp ute. Men etterpå var jeg i strålende form.
Etter hvert fant jeg ut hvilke mengder som egnet seg best for en utsending fra vinterlandet, i 35 graders tropesol. Det var ikke mye.
De som røkte ganja flittig var fremmede for de pussige virkningene gresset hadde på utlendinger, men de var snare og rutinemessige i sine redningsaksjoner.
”Hemmeligheten,” sa en av dem, ”er at du deler hjernen i to. Den mekaniske delen holder du i sjakk, men den kreative delen lar du utfolde seg fritt. På den måten beholder du den fysiske kontrollen, mens du samtidig kan oppleve de utroligste ting.”
