Reggaeboka

FORRIGE KAPITTEL (BACK)

Reggae forts.

1980

Den som lytter oppmerksomt til et utvalg reggaeplater produsert gjennom 1970-tallet vil finne voldsomme forskjeller på nær sagt alle områder.
            Tempoet har svingt mellom opphetet feberpuls og de mest bedagelige latmannsrytmer. I instrumentbruk er få ting uprøvd. Studioene har påkostet seg bedre utstyr. Artistene i dag må f.eks. neppe sitte og ruse bilen rett utenfor studio mens produsenten løper fram og tilbake med alt han finner av skjøteledninger for å få mikrofonen helt opp til eksospotta slik I-Roy og Bunny Lee måtte da de spilte inn ”Cow Town Skank” i 1973.I-Roy Channel 1
            Enkelte elveleier er lagt tørre. Den spinkle ska-rytmen er historie og gjenstand for nyopptrykk hos plateselskapene. Men utallige andre strømninger løper parallelt.
            En del av musikken tilberedes spesielt for det utenlandske popmarkedet – med et raskere tempo og remiksing i tråd med hva produsentene forventer av markedet. ”Up-tempo reggae” som ligger nærmere europeernes smak, eller bløtere lydbilder for amerikanerne. Bob Marley & The Wailers, Wailer-utbryteren Peter Tosh, og grupper som Third World og Inner Circle, eksperimenterer med mer velpolerte utgaver av reggae, og slår an utenlands.
            Hjemme i Jamaica går hovedstrømmen den motsatte vei. Uten at de fordømmer sine bredren for markedsfrieri – det er plass nok til alle – dundrer ghettomusikerne løs med stadig langsommere, stadig hardere og råere roots-musikk.

Hva er roots?
            Egentlig er det slaveopprøret med alle aspekter. I ghettoen blir roots uttrykket for den bevissthet og den filosofi som ligger bak opprøret, og som rastafarianerne klarest har uttalt.
            Roots Reggae er denne filosofiens musikalske uttrykk. Og den gjenspeiler seg ikke bare i tekstene. Bak selve den harde ridim – rytmen – ligger det noe som ifølge utøverne ikke kan læres:

”Eric Clapton, Jonny Nash, Rolling Stones, – svenske, engelske, franske band, de kan prøve å spille reggae, men de får det ikke til. Alt de kan gjøre er å henlede oppmerksomheten på den musikken som kommer fra oss og som vi kaller roots. Det er ikke det at vi ikke unner andre å spille som oss. Vi skulle ønske at hele verden spilte sånn musikk ...
            Men det er ikke teknisk eller musikalsk dyktighet det dreier seg om. Det er holdninger. Og for å forholde seg til virkeligheten må du oppleve den. Vår musikk er ekte.”

De materielle kår for reggaemusikken i dagens Jamaica er ikke de aller beste.
            Radioen er fortsatt en viktig musikkforidler. Men verken den statlige eller den kommersielle radiostasjonen – det er en av hvert slag – er særlig lystne på å fremme musikk hvor rytmen er så hissende og tekstene så spekket emd tabuord eller rasende opprør.
            Atskillige roots-plater er i praksis bannlyst fra eteren. I stedet spilles amerikansk discomusikk, innimellom halvfjollete rebusprogrammer eller traurig statsinformasjon.
            Importrestriksjoner og valutabestemmelser gjør at det er nesten håpløst å bygge opp soundsystemer eller forbedre de teknologiske sidene av musikken uten å ta i bruk sinnrike og tildels ulovlige metoder.
            Råmaterialer og maskiner til plateproduksjon er så dyrt og dårlig, og markedet så fattig, at det synes nesten umulig å holde bransjen i gang ut fra rene forretningsmessige kriterier. Likevel kommer utallige nye plater ut hver uke.
            Studiotiden er så dyr at det i de siste par årene knapt har vært mulig for nye artister å prøve seg. Likevel er det alltid lange køer, og studioingeniørene er for det meste overarbeidede vrak.
            Produsentene blir bare rike i den grad de snyter artistene. Artistene blir bare rike av det de måtte tjene utenlands. Den tekniske utviklingen er helt avhengig av hvor mye enkeltpersoner greier å smugle inn forbi bestukkede tollere på Norman Manley Airport.

NEXT

 

Summary in English

REGGAE
PART 7

What is Roots? For the most passionate reggae lover, it is the ultimate sound. In a country where inflation eats up the dollar and every little piece of equipment has to be smuggled in, it is increasingly difficult to produce it. But it can be created nowhere else.

NEXT

Startpage

What is this?

 

 

I ROY  Crusus Time

Val Bennett: The Russians are coming. From the compilation double-LP "Rebel Music", Trojan Records, 1979.
This is an instrumental with the great sax player Val Bennett, produced by Bunny Lee as a reggae version of a jazz classic.

NEXT