En rastafarianer forts.
”Alle de observasjonene brødrene har gjort, er forøvrig beskrevet av profeten Esaias. Esaias hevdet blant annet at det til syvende og sist er filleproletariatet som må styre samfunnet. Dette samsvarer med våre observasjoner. Det er fra samfunnets aller nederste sjikt at innsikten kan tilegnes.
Slaveriet tvang oss vekk fra vår fortid – uten å gi oss noen fremtid. Den prosessen en rastaman gjennomgår er å gjenvinne selvet. Uansett hva dette selvet måtte innebære.
De sier at vi er en apolitisk bevegelse. Vel, når vi ser hvordan supermaktene i dag utbytter den samlede verden forøvrig, ser vi det ikke bare ut fra de økonomiske forhold, som er ille nok – vi ser det som en type satanisme, som ikke kan bekjempes med væpnet opprør eller annen slags krigføring, fordi det alltid vil dreie seg om interessegrupper som tar i bruk uinteresserte masser i sin interessekonflikt.
Vi ser det slik at hvert enkelt menneskes individuelle observasjoner av hva som er i ferd med å skje, vil måtte utløse individuelle reaksjoner, og at dette vil være den eneste mulige revolusjon.
Når vi ser på de stadige kampanjene for å senke fødselstallet, ser vi det som et nytt knep for å knekke oss.
De påstår at det er trangt om plassen. Vel – i Kina lever det 800 millioner mennesker, fullstendig selvberget. Vi kan ikke se kampanjene som noe annet enn et angrep på den svarte befolkningen.
Når vi ser på kjemikaliene som spys ut av den farmasøytiske industrien, ser vi at grunnen til at folk trenger alle disse kjemikaliene er at de har mistet sin menneskelige balanse.
Vi hevder at marijuana i seg selv er tilstrekkelig medisin mot alle sykdommer, til en viss grad den eneste medisinen vil trenger, dessuten er det et bevissthetsutvidende middel. Og vi ser at det nettopp derfor er viktig for medisinfabrikantene å undertrykke marijuana. For hvis marijuana kommer i allmenn bruk, vil de miste hele sitt markedsgrunnlag.
Marijuana er naturens egen milde, rene medisin. Det er klart at man kan konsentrere stoffet til det blir en gift, slik man også kan gjøre med f.eks. sjokolade. Men i seg selv er det ingen gift.
Marijuana frigjør krefter i deg som du ikke engang visste at du hadde. Vi kaller det kong Salomos gress, visdommens gress. Og – det gir deg bedre kjennskap til deg selv. Jeg har aldri kunnet le så hjertelig av meg selv som etter at jeg begynte å røyke marijuana.
I Japan finnes det kvinner som gjennomgår plastiske operasjoner for å se mer europeiske ut. Det er deres skjønnhetsideal.
Den svarte rase undertrykkes fortsatt av idealer som er helt dominert av den europeiske kultur. Og vi er kommet helt på avstand fra oss selv, vi vet ikke hvem vi er.
Så er det da også to mektige drømmer i samfunnet. Det er den amerikanske drømmen, og den afrikanske drømmen.
Den amerikanske drømmen bombarderer oss uopphørlig: Gjennom tv, film, skjønnhetskonkurranser, klær, mat, stjerner og stripoer. Du ser det overalt.
Svært få er oppmerksomme på det afrikanske motstykket. Mange jamaicanere vil f.eks. gjerne emigrere til Canada, USA, England, og et par millioner har forresten også gjort det allerede.
Men snakker du om å reise til Afrika, blir det sett på som et slags tilbakeskritt.
Brødrene morer seg ofte i denne sammenheng med å henvise til opprettelsen av staten Israel. Som en slags kompensasjon for behandlingen av jødene under krigen, fikk de staten Israel og kastet forøvrig ut to en halv million palestinere. Vi har ikke fått noen kompensasjon for de tre hundre års ubeskrivelige forhold vi har levd under som slaver.
Vi har et begrep vi kaller roots. Det går i korthet ut på om du vil finne deg i å leve i amerikanernes bakgård, eller om du vil finne din egen hage, og dyrke dine egne idealer.
Marcus Garvey satte i gang denne debatten, ved å vise til Afrika som de svartes land.
