Reggaeboka

FORRIGE KAPITTEL (BACK)

Reggae

By the rivers of Babylon
There we sat down
And there we wept
When we remembered Zion.

Det er Davids salme 137 som lyder fra diskoteket, i en rytme som ikke er til å ta feil av:
            Det er de langsomme, lett synkoperte rytmene fra den midtre, avslappede sekvensen av et samleie.
            Oho.

Kunne man tenke seg dette henlagt til en norsk bakgate en lett sommerdag? New Jordal Swingers spiller opp til dans, rytmeinstrumentene sørger for samleievibrasjonene, mens trioen stemmer i med smektende toner:

Ved Babylons bredder
Der satt vi og gråt
Når vi kom Sion i hu-u-uh

og massene danser som gale?
            Nei. Det lar seg ikke tenke. Jeg undrer meg over om det er varmen som gjør det, eller slaveblodet, eller ganjaen, mens jeg selv lar meg flyte den naturlige vei nedover etter lyden og etter den svære skikkelsen med hatt som går foran og som jeg ikke lenger kan bevege meg foruten.
            Vi svinger inn gjennom en port med skiltet SKATELAND

SKATELAND


Det annonseres ikke for reggae-diskotek i Kingston. Noe annet finnes knapt. Hvorfor skulle man spille noe dårligere enn det mest erotiske, det mest hamrende, det mest ekstatiske man kan tenke seg – spesielt når det er et hav å øse av?
            Skateland er et diskotek. Før vi har svingt inn på arenaen er Babylons bredder byttet ut med Abbas Dancing Queen. Men det er en versjon som de fire svenskene neppe ville tatt æren for.
            Riktignok er ikke en eneste detalj utelatt fra originalinnspillingen. Men det som er lagt på av reggaerytmer, får hårene til å reise seg. Hvilken frekke tyv står bak? I-Roy smiler uskyldshvitt. Det er hans sound-system som kjøres i kveld.
            ”Dancing Queen” i Kingston! Det er en genistrek. Queen er navnet ghettoens menn setter på sine kvinner.
            På dansegulvet glir seksti ungdommer ekstatisk rundt og rundt. På rulleskøyter.

SKATELAND


Rundt skøytebanen sitter de som ikke går på skøyter eller som gikk i forrige runde og derfor har måttet levere fra seg skøytene til nestemann, og slapper av til det svale lufttrykket fra menneskekarusellen der ute. Innerst i karusellen vakler småungene og debutantene. Ytterst danser veteranene, de som har fått klippekort eller er halvveis ansatt som instruktører på banen, og gir oppvisninger som etterlater hvin og klappsalver langs sidelinjene.
            Skøytebanen er et anarki, et konglomerat av snørrunger, gategutter og bestemødre, av sikker eleganse og kaving uten mål og mening, hvor den eneste samlende faktor er at rytmen fra høyttalerne drønner inn i alle kropper, og hvor det eneste forstyrrende element er alle formaningene som er malt med prangende bokstaver på veggene og undertegnet eieren, Mr. Jingles.
            I sine praktfulle farger virker ikke formaningene verken særlig skremmende eller særlig edruelige, og Mr. Jingles tar det ellers med ro, hans viktigste jobb er å passe på at ungene morer seg. Jeg har en stygg mistanke om at slagordene er noe som er satt i scene for omverdenens skyld, det vil si foreldrenes. I alle fall forstyrrer de ikke anarkiet ute på banen noe særlig, i dets ville utfoldelse av ren hensiktsløshet.
            Det er en avslappet villskap. Selv kjedekollisjonene, som forekommer et par ganger, utløser bare mer moro – tilskuerne løper til for å trekke i sprellende armer og bein, mens discjockeyen skifter over til langsommere rytmer av hensyn til eventuelle sårede.

SKATELAND

I discjockeyens hjørne står musikkfolket i den sedvanlige mølja og utveksler platenytt og skytehistorier fra Trenchtown. Det mørkner. Ungene tar av seg skøytene og leverer dem inn, men springer ut igjen på banen og begynner å danse med føttene.
            Diskjockeyen har satt på en dub-plate. Han roper på I-Roy og rekker mikrofonen til ham, og ekkoet av latteren skraller ennå i høyttalerne når I-Roy vræler: ”Du skal ikke ha andre guder enn MEG!” – som en blasfemisk oppsummering av inskripsjonene på Mr. Jingles’ vegger. Mr. Jingles går bare omkring og humrer. Dansen blir tettere og tettere, og de skøyteløse har endelig sluppet til de også. I den lille gule bua hvor lyden kommer fra, slipper det også flere til. Ferske elever i faget toasting får ilddåpen sin foran et kresent, men vennlig publikum. Ungene danser. De eldre danser. Tenåringene danser og sjekker hverandre opp. Klokka er blitt to. Den blir tre. Og fire.

NEXT

 

Summary in English

REGGAE PART 1

Visiting ”Skateland”, a skate-based reggae disco at Half Way Tree, Kingston. The year is 1978. The crowd is young and dancing on skates. The DJs gather in the corner and compete till broad day light.

NEXT

Startpage

What is this?

 

 

I ROY  Crusus Time

The Melodians: Rivers of Babylon. From the LP "The King Kong Compilation",
Island Records, 1981. Produced by Leslie Kong.
    A classicSir production from a great producer.This is "the real and
original" Rivers of Babylon production from one of the great Jamaican vocal
trios, The Melodians, to melt your heart. The original recording was
probably done in the late 60's. The song was was used in the movie "The harder they come", starring Jimmy Cliff.

NEXT