En rastafarianer forts.
Vårt arbeid er rettet mot en total frigjøring av hele befolkningen. Mens vi drømmer den afrikanske drøm, er vi ikke desto mindre våkne for hva dette vil si her og nå.
Det er jo for eksempel ingen hensikt i at noen få mennesker drar til Afrika, mens flertallet blir igjen her under fortsatt undertrykkelse. Før tilbakevendingen kan ha noen hensikt, må det skje en total frigjøring her.
Allerede i dag er rastafarianerne overalt. Vi er i England, i Canada, i USA, vi er i ferd med å dekke hele verden.
Gud er i alle, det er en kilde til kunnskap og innsikt i alle mennesker, og dette er Gud. I virkeligheten er vi uten grenser. Spørsmålet er egentlig bare å innse det. Da innser vi også at vi trenger – og at vi kan oppnå – et fellesskap som vil kunne seire over både sult, død, ensomhet og den forferdelige undertrykkelsen som de håper å tilintetgjøre oss med. Men de klarer det ikke.
Å beskjeftige seg med krig er å beskjeftige seg med det djevelske, for døden er djevelen. Livet er Gud – ditt liv er Gud.
Menneskene er ikke like. Derfor kan de heller ikke styres av ledere, som om de alle var like. Nå er tyranniet som kjent mye mer effektivt enn demokratiet, men vi nekter å la noen som helst form for tyranni, eller byråkrati, overta for menneskets autonomi.
Hvert eneste menneske er sin egen leder.
Dette kan man naturligvis si er anarkisme, og jeg er ikke fremmed for tanken. Faktisk har europeerne, sin sjelsfattigdom til tross, i anarkistene en slags parallell til mye av det rastafarianerne har observert.
Engels påpekte forøvrig at det lenge før sosialismen ble en teori, fantes en naturlig sosialisme. Denne naturlige sosialismen fantes i de gamle afrikanske sivilisasjoner, lenge før barbarene kom og innførte slaveri og grådighet. Det var et perfekt kommunistisk samfunn.
Marx på sin side ville skape proletariatets diktatur, som jo bare er en omskrevet form for byråkrati. Mens anarkistene ikke vil ha noens diktatur over noen.
Ta for eksempel spørsmålet om kriminalitet. Ingen ønsker kriminalitet. Én løsning er da å bygge opp politistaten. En annen er å forhindre at kriminalitet oppstår – å forhindre kriminalitetens årsaker.
Det er i grunnen hele forskjellen.
Spørsmål som fødselsontroll, våpenutvikling, politi, kvinneundertrykkelse, barn, fengsler, utdannelse ...
Vi forholder oss til alt.
Vi har ingen tro på utdannelse. Mange av oss nekter å sende barna på skolen fordi de kommer ut igjen hjernevasket.
Vi har studert skotsk historie, nazismen i Tyskland, hele Afrikas gamle så vel som nyere historie, kirkehistorien i Europa, slaveriet.
Vår filosofi etterlater intet område upåaktet.
Vi lever nær jorden, mens Babylons innbyggere tror at man blir skitten av jord.
